I går kommuniserte jeg mye med brukerne i fellesarealene på morgenen og gikk inn på rommet til en bruker, satt meg ned å pratet med han ei stund ved kaffebordet hans. Han sitter mye på rommet sitt, og er derfor mye aleine. Når jeg går forbi rommet hans, spør han ofte om jeg har tid til å sette meg ned litt å prate med han. Det gjør jeg om jeg har tid og anledning. Det er viktig at ingen pasienter føler seg ensomme. Ofte har ikke familien tid til å besøke sine så ofte på omsorgshjem fordi de jobber, og pasientene sover mye, spesielt på ettermiddagen.
Ellers så ryddet jeg av bordene etter frokost, og vasket og tørket de. Så satt jeg fram tallerkner, bestikk og la servietter ved sida av.
Sist tirsdag jeg var på jobb skiftet jeg på en bruker som var sengeliggende. Det gjorde jeg helt aleine. Jeg lærte også å bruke et nytt hjelpemiddel som jeg aldri har brukt før.
Det er så fint å lese dine innlegg! Du skriver slik at det føles som om jeg er der. så fint at du snakker med han som kjenner på ensomheten. Hva handler samtalene om, må du småsnakke mye, hadde noen flere spørreord fra deg gjort det slik at brukeren snakket enda mer, eller skulle du skaffet deg kjennskap til noe han var interessert i?
SvarSlettTakk. Han snakker mye, så jeg trenger ikke spørre han om så mye. Vi snakker ofte om han og kona hans. (De er på samme avdeling).
SvarSlett